På tur til #Ramaskrik

Så fikk man da omsider prøvd de nye premium vognene til SJ.  De var vel helt OK. Du kan lene deg ganske godt tilbake mens man ser ut av tog vinduene. Toget var faktisk ganske fullt og det begynte å bli nesten litt småtrangt deroppe, helt fremmerst, i den første vognen.

I riktig gamle dager, da NSB kjørte tog i hele Norge, så pleide de å sette opp et skrekktog oppover fra Oslo S. Det var fullt av aktiviteter og filmer vist.  Slik kan man bare ønske seg i det postkapitalistiske ødelandskapet som er moderne jernbanepolitikk. 

Men nok surmaging fra en skallete tjukkas.  Hva med skrekkfilmene da, Arne?  Ka med dei?

Filmlisten er et godt utvalg festivalvinnere, filmer som kommer og grov splatter.  Akkurat slik man kan forvente.




Jeg har tenkt å se så mye jeg bare klarer de første to dagene. Slik at lørdag og søndag kan bli litt roligere .

Mer oppdateringer kommer!


Charlie Stross nevnte da han var æresgjest på en av de norske science fiction kongressene om en roman han aldri kom til å skrive. Noen jeg synes er svært synd. Fordi den er temmelig utrolig.

Han skrev en sak om det på bloggen sin men jeg re-poster oppsummeringen her:

First, some deviant history:
The year is 1950 -- but it's not our 1950. Things began to go off the rails, history-wise, in 1917-1918. Lawrence of Arabia was shot dead at the gates of Damascus, for example: the whole face of the middle east is utterly different. Trotsky had flu in October 1917 — the Bolshevik revolution happened in early 1918, and Stalin got himself killed in the process. Because of the late Russian collapse, World War One ended differently in this universe: the Kaisershlacht started in June (not April), the German high command collapsed in January 1919, and Germany was actually occupied by Allied forces (including the first large-scale deployment of what would later be called Blitzkrieg warfare — this was actually planned, but never used because of the German capitulation in November 1918). Germany was invaded, subjugated — no support for the "stab in the back" theory that Hitler used so effectively.

(In this world, Hitler ends up in Spandau prison in 1923: but instead of being there for treason, he's there for sexual offenses. He later becomes a gangster in Hamburg, and features in the Plot. Ditto Mussolini; he doesn't become Duce. In fact, in this world, Fascism is invented in Britain.)

Trotsky follows Lenin, and a series of bloody skirmishes are fought on the borders of the Soviet empire during the 1920's. Then the Great Depression arrives more or less on schedule, and everything goes to pieces. Britain has been trying to hold on to empire much harder in this history than in our own. Imperialism breeds repression breeds ... well, the results aren't pretty. In 1937, Moseley's New Party seizes power and declares a Republic. There's a worldwide clampdown as the Republican Empire tries to hang on to its assets with a bulldog grip. Moseley is followed in 1942 by Chairman Blair, veteran leader of the Authority's forces during the Spanish Civil War. Britain is under the grip of a grey, iron dictatorship aimed squarely at defying the looming forces of Communism, that squat on the other side of the Demilitarized Zone that is Germany.

By 1950, World War Two is imminent — and it's going to be a war between the Republican Empire and the Soviet Union. America is beginning to awaken >from a period of isolationism, punctuated by a short and inconclusive war with Japan in the mid-1940's; far-seeing diplomats realise that if they allow Fascism to take over the fragile democracies of the DMZ they'll end up standing alone against whichever dictatorship wins. And so they start a rearmament program and create an organisation — the OSS by any other name — to send agents into Europe and figure out what's going on.

And now, the plot:

Heroin is coming west across the Atlantic, from somewhere in the DMZ. In return, Differential Analyzers (early computers) are going east. The OSS want to know why. Cynical veteran Bill is called out of semi-retirement as station officer in Morocco and teamed up with a weird, dreamy wet- behind the ears agent called Phil K: their task is to follow the heroin supply back to its source somewhere near Afghanistan and to work out who's buying the computers.

(This is all rooted in a vision I had, of William S. Burroughs as a CIA agent, and Philip K. Dick as his young henchman, going head-to-head with notorious gangster and pervert Adolf Hitler somewhere in Hamburg to find out where Hitler is shipping all the computers he can get his hands on.)

The Great Game of the 19th century — between the British and Russian Empires — has hotted up; Afghanistan is occupied by the British (who are policing it with strategic bombers and nerve gas), while huge rows of fortresses block the Panjshir valley and the approaches to India. The heroin Hitler is smuggling comes from out East, deep in India. To get to the source Bill and Phil have to smuggle themselves at great peril through the dark periphery of the British empire, all the way to the depopulated island of Ceylon — where under the protection of the suavely sinister British secret policeman Ian Fleming, Doctor Clarke's team of engineers and astronomers are putting together a secret terror weapon that will threaten everyone on Earth.

(I want to have Ian Fleming as the bad guy in command of a James Bond style mountainside secret hideout, complete with en suite hot and cold running super-weapons. With Arthur C. Clarke as the scientist in charge of the space program — if I can get him to agree not to sue!)

The McGuffin that's going to be hinted at throughout is that although nuclear weapons don't officially exist, various nations have nuclear reactors, the British Republic's Navy has nuclear-powered submarines and aircraft carriers ... so where are the bombs? The answer is in Ceylon, and that's where our heroes follow the trail of stolen computers. The British are building an atomic pulse-detonation powered spaceship (based on Freeman Dyson's Orion design), which needs about fifty A-bombs just to nuke its way out of the atmosphere — and which is why they've evacuated Ceylon. With a nuclear powered space navy Big Brother Blair's dictatorship will be unassailable: which threat gives me the time pressure that drives our OSS heroes towards a climax in which they have to choose which evil empire to do business with.

Hvis ikke det der er tøft vet ikke jeg. Men vi får aldri lese den dessverre. 

Favorittsitat av Carl Sagan

“A book is made from a tree. It is an assemblage of flat, flexible parts (still called «leaves») imprinted with dark pigmented squiggles.

One glance at it and you hear the voice of another person, perhaps someone dead for thousands of years. Across the millennia, the author is speaking, clearly and silently, inside your head, directly to you.

Writing is perhaps the greatest of human inventions, binding together people, citizens of distant epochs, who never knew one another.

Books break the shackles of time ― proof that humans can work magic.”

~ Carl Sagan

«Would you like wine with your cheese, sir?»

Her om kvelden leste jeg om «dokumentaren» Birds Eye View. Et slags kokosammensurium av Aliens , veganisme og hvordan ta boblebad med papegøyen din.

Sitat fra omtale:

Bird’s Eye View begins with a quotation from Schopenhauer: «All truth passes through three stages: First, it is ridiculed. Second, it is violently opposed. Third, it is accepted as self-evident.» That’s heady stuff, but for my money, the best lines come later, when Cleo is in imminent danger in an apartment building hallway, a psycho with a gun poised to pounce. Her rescuer is the environmental scientist and «International University» professor Alex Hale (George Dudley). He approaches Cleo from behind, startling her.

«What are you doing here?» she exclaims.
«I’m here for our date,» he says.
«What date?»
«Our date to save you from death’s door.»

Mind you, this scene takes place in front of a door.

Ting på TV – Høsten 2020 del 2

Disse neste seriene ser interessante ut basert på beskrivelse, tema og kanskje også promobilder.

The Haunting of Bly Manor

I 2018 lagde Mike Flanagan en av de beste skrekkfortellinger noen sinne for TV. Den var oppkalt etter og basert på Shirley Jacksons The Haunting of hill house. Den hadde premiere på Netflix i Oktober det året og var en kjempesuksess. Ikke bare var den usedvanlig spennende , men var også teknisk brilliant med lange kompliserte scener i kontinuerlige tagninger. Som skrekkfilmfan var det noe av det skumleste jeg så det året.

Haunting of Bly Manor er en slags oppfølger – som er basert på Turn of the screw av Henry James. Ingen release dato er satt ennå, (kanskje Halloween) men jeg gleder meg.

Maniac Cop

På slutten av 1980 tallet laget villmannen William Lustig en forunderlig slasherfilm hvor skurken var nettopp en «Maniac Cop.» 30 år etterpå er det den danske villmannen Nicholas Winding Refn som skal lage tv-serie for HBO over samme tema.

Maniac Cop will be my version of a cocaine-fueled, neon-soaked, bubble gum-wrapped, mayhem-infused, speed-driven universe of thrill-seekers who are consumed by that ever-present struggle of good vs. evil…but evil is winning.”

Winding Refn om serien.

Så kan vi forvente en blanding av Hill Street Blues, Retrowave synth og gladsplatter?

The Old Man

Spionserie. Med Jeff Bridges. Basert på en roman av Thomas Perry.
Synopsis av boken:
To all appearances, Dan Chase is a harmless retiree in Vermont with two big mutts and a grown daughter he keeps in touch with by phone. But most sixty-year-old widowers don’t have multiple driver’s licenses, savings stockpiled in banks across the country, and a bugout kit with two Beretta Nanos stashed in the spare bedroom closet. Most have not spent decades on the run. Thirty-five years ago, as a young hotshot in army intelligence, Chase was sent to Libya to covertly assist a rebel army. When the plan turned sour, Chase reacted according to his own ideas of right and wrong, triggering consequences he could never have anticipated. And someone still wants him dead because of them. Just as he had begun to think himself finally safe, Chase must reawaken his survival instincts to contend with the history he has spent his adult life trying to escape.

Trenger du egentlig så mye mer?

The Stand

Stephen Kings magnum opus. En postapokalyptisk verden, knust av pest og en gigantisk kamp mellom det gode og det onde.
I denne er det Aleksander Skarsgård som spiller personifiseringen av det onde : «Randall Flagg.»

Star Trek: Strange New Worlds

De siste årene har Star Trek hatt en gjenoppblomstring. Vi har hatt Discovery, og Picard og nylig kom også den animerte serien Star Trek: Lower Decks. Alt dette er deler av CBS sin plan som gjerne omtales «All Star Trek all the time.» I denne serien følger vi Kaptein Pike (som i Star Trek kanon er den første kapteinen på Enterprise før Kirk,) og hans mannskap. Alle karakterene debuterte i Star Trek Discovery – og ble fanfavoritter. De er kanskje de elementene som var likest de tradisjonelle Star Trek seriene. Usikker når denne har premiere, men det har blitt hevdete at det blir sent på året 2020.

All Creatures Great and Small

Jeg er stor fan av James Herriots selvbiografiske bøker om livet som småbyveterinær i Yorkshire i og rundt annen verdenskrig. Jeg erogså fan av den tidligere filmatiseringen som BBC lagde mellom 1978 og 1990. Foreløpig er det lagd 6 episoder og en julespesial. Så kanskje den kommer nærmere jul i England?

Ting på TV – Høsten 2020 del 1

Jeg bruker jo TV i det utvidede kulturbegrepet her. Så disse seriene kommer på alt fra vanlig luftbåren TV til streamingapper som du kan kjøre på enkelte kjøleskap fra Samsung.

Dette er seriene jeg gleder meg mest til denne høsten.

Lovecraft Country:

Denne serien er basert på Boken ved samme navn skrevet av Matt Ruff. Den foregår i et amerikansk 50-tall hvor segregering og faktiske monstre eksisterer. NRK har sett første episoden og oppsummerer slik:

«Lovecraft Country» spenner også effektivt opp Koreakrigen og forfatter H.P Lovecrafts skapninger og menneskesyn som en del av bakteppet. Det utvider seriens klangbunn av samfunnskritikk, og spisser noen perspektiver som er egnet til å gi innsikt i flere fasetter av rasismen i USA.

Raised by wolves:

Jorden er ødelagt og restene av menneskene er barn som vokser opp på en mystisk planet, under overoppsyn av to androider; ‘Mor’ og ‘Far.’
Ridley Scott som produserer denne. Det gjør det jo nesten automatisk interessant.


Tim Minchin er en fantastisk morsom mann . Denne serien har allerede gått i Australia og England men jeg har ikke sett den enda og jeg gleder til dette basert på Traileren.

Dead Pixels:

Denne serien er fra 2019 – men er visstnok en riktig morsom komedie basert på livet til gamere og gamingkultur. Den har fått gode kritikker i England.


Man hadde kanskje håpt at dette var en Marvel versjon av de norske superkokken med snarlikt navn. Men dette er altså et frittstående TV serie om

 the children of a powerful serial killer who hunt the worst of humanity.

Den ser slett ikke verst ut og basert på traileren er det masser av atmosfære ihvertfall.

The third day:

Folk Horror har jo kommet tilbake igjen. Denne subgenren av skrekkfilmen hadde sin storhetstid på slutten 60-tallet og 70-tallet med filmer som «Witchfinder General» og ikke minst «Wicker man.» De siste årene har vi sett filmer som «A Field in England«, «The Vvitch» og ikke minst Ben Wheatleys nyrespark «Kill List.«

Denne samproduksjonen av HBO og SKY ser ut til å hente elementer fra alle disse, men kanskje med klare referanser til Summerisle i Wicker man.

The right stuff:

Ny TV-serie basert på Tom Wolfes roman om de sju astronautene i Mercury programmet. Det ble laget en riktig god film på begynnelsen av 80-tallet men den fokuserte jo nesten mer på jakten på å bryte lydmuren, enn selve programmet.

Gangs of London:

Gareth Evans er mannen som har laget noen av de aller beste actionfilmene de siste 10 årene. The Raid og The Raid:Berandal har kanskje de tetteste, mest brutale actionsekvensene noensinne filmet. Han har kommet hjem fra Indonesia og laget Apostle for Netflix og nå denne fra SKY. Den ser ut som en innertier.

Længe var Nordens herlige Stamme

En av de kanskje upraktiske, og kanskje ikke gjennomførbare ideene jeg liker er Skandinavismen. I senere tid har jo det vært luftet av folk som er skeptiske til EU. Det er ikke jeg. Men jeg liker noen av diktene som ble skapt under entusiasmen for denne ideen i midten av forrige århundre. Her under representert av et flott dikt skrevet av danske Carl Ploug i 1841 i forbindelse med et besøk av studenter fra Lund I Sverige.

Længe var Nordens
Herlige stamme
Spaltet i trende
Sygnende skud;
Kraften, som kunne
Verden behersket,
Tyggende sul fra
Fremmedes bord.

Atter det skilte
Bøjer sig sammen,
Engang i tiden
Vorder det ét.
Da skal det frie,
Mægtige Norden
Føre til sejer
Folkenes sag!

Carl Ploug

Teksten ble så godt likt at Theodor Kittelsen lagde en skisse basert på den.

The Pale Door

Jeg har vokst opp med Westerns. Ikke bare kom det en ny Morgan Kane bok hver måned da jeg vokste opp , men TV viste også maneg av de store klassikerne på området. Western på kino hadde blitt borte. «The Wild bunch» får skylda for å ha tatt livet av westernen med sine moralsk forkvaklede helter og orgier av blod i dramatiske shootouts i slowmotion.
jeg er ikke så sikker på det – jeg tror publikum hadde blitt for sofistikert til at mannen i den vite hatten var snill og mannen i den svarte hatten var slem.
Jeg er også glad i skrekk og dermed så var gleden stor da jeg fant «Weird Western» kategorien i bøker og filmer og tegneserier. Jeg tror kanskje det var i tegneserier jeg leste det først. Kanskje var det i et Heavy Metal?

På boksiden finnes antologier som «A Fist Full O’ Dead Guys» og serier slik som «The Sundowners» hvor man blander Western og Steampunk.
Tegneseriene har jo hatt sånne ting som Jonah Hex , Cowboys & Aliens og High Moon. Selv Tex Willer hadde noen slike fortellinger.
Filmatisk har det vært mye rart. Helt fra «Billy the kid meets Dracula» til «Bone Tomahawk» temmelig nylig.

Og hver for seg er dette interessant.
Men det er ikke det jeg skal snakke om her.

De som kjenner meg vet at en av mine absolutt favorittforfattere er Joe R Landsdale. Han skriver alt fra skakkjørt krim, via weird westerns, til den rene neon-fantasmagorien slik som «The Drive-in«
Lansdale elsker Texas og elsker westerns. Hans unike, temmelig hardkokte,stemme hører hjemme i det landskapet av støv, markløpere og tungt bevæpnede menn som stirrer solsvidd mot horisonten.

“I’m so bored I could sing to my dick.”

― Joe R. Lansdale, Cold In July

De senere åra har det blitt laget noen filmer og tv-serier basert på Lansdales bøker.

  • Incident On and Off a Mountain Road (film i Masters of Horror serien)
  • Bubba Ho-Tep (Film)
  • Christmas with the Dead (Film)
  • Cold in July (Film)
  • Hap and Leonard (TV Serie)

Men nå har Lansdale, sammen med Broren Keith og regissøren Aaron B Koontz produsert en film selv.

Den følger en gjeng med cowboyer og en mystisk kvinne som søker ly i en tilsynelatende ubebodd spøkelsesby etter et togrøveri. De er overrasket over å snuble over en innbydende bordell på byens torg, men oppdager snart at byen er hjemsted for langt verre ting enn et gledeshus.

Første Traileren er ute nå:

Den ser ikke ut som den har det høyeste budsjettet i verden, men den ser akkurat ut slik jeg forventer meg en Lansdale fortelling skal se ut.

Jeg gleder meg.


Nesten i ren vanvare snublet jeg over Bernt Lunds dikt «Det arvede sværd» i hans bok «nogle dikte.» Lind var opprinnelig fra Våler i Solør og var militær, kunstner og forfatter .
Han var kanskje mest kjent for diktet om Trysil-Knut men jeg ble minst like glad i dette diktet som rent mytologiserer slaget ved Trangen den 25 april i 1808.

Det arvede Sværd.

Av Bernt Lund (1860)

Jeg har i mit Eie et gammelt Sværd
med rige, hellige Minder;
det gjemmer en Saga om mandig Færd,
om Hæder, som aldrig forsvinder.
Fra Fader til Søn skal Sværdet gaa;
saalænge dets Staal ei svigter,
det skal som en manende Finger Staa
og pege paa Slægtens Pligter.

Det var en blodig Paaskedag,
da Slaget holdtes i Trangen ;
da Østerdal, Soløer og Thrønder
forgjæves stredes om rangen.
Men ei forgjeves de ofred’ sit Blod ;
de ofrede Blod for Seier.
Og Sagen, de stred for, var stor og god
«Mit Liv for mit land sagde Drejer.

Min Fader havde, da Budskabet kom,
at Fienden hans Bygd Vilde gjæste,
udvalgt sig de Gjæveste Bygden om,
af Bjørneskytter de fleste.
Med dem frivillig i kamp han drog;
han Vilde sit Land forsvare.
blev ham for trangt i hans kakkelovnskrog,
da Landet var stedt i Fare.

Om Paaskeaften han samled’ sin Trop,
hvor Moders Nadvære dækkes :
om Natten Vilde han bryde op;
før daggry skal Fienden vækkes.
Saa holdt han Bøn ved sit Arnested
og trykked os fast til sit Hjerte.
I Herrenn savn saa drog han afsted
jeg glemmer ei Afskedens Smerte.

Der sad min Moder med fire Smaa ;
jeg selv, ti Aar, var den ældste –
Hvor skulde det vel os Stakler gaa,
hvis ikke Herren ham frelste?
I navnløs Kval vor Taare flød,
en Strøm fra Hjertets Vunde.
Vi klynged os op til vor Moders Skjød ;
det var ikke Tid at blunde.

Min elskede Moder: du var saa bleg,
af Sorg saa dybt betagen.
Naar Arnens blussende Flamme steg,
jeg saa dig hvid som et Lagen.
Nu slukkedes Arnens Flammer ud,
og Alt var mørkt og stille.
Jeg bad, at den kjære Herre Gud
min Moder dog trøste Vilde.

Hvor Iænge det vared’, jeg veed ei ret;
da bleve vi pludselig vækket.
Der faldt et Skud og atter et,
og op vi fore forskrækket.
Den var begyndt, den blodige Dyst:
Min Moder raabte, den Arme :
– O kunde jeg dække ham med mit Bryst!
O Gud! du dig naadig forbarme!’

O kunde jeg dække ham med mit Bryst!
Det blev mig en ledende tanke,
Jeg, ilede ud; det var ei lyst ;
de Stjerner tindrede blanke.
Hvi sidder du hjemme? Nu er det Tid!
Saa maned’ hver vinkende Stjerne.
Jeg maatte afsted jeg maatte did,
hvor Skuddene lad i det Fjerne.

Jeg kjendte Skoven. Der gaar en Vei
langs Flisen igjennem Trangen.
Det var den rette; den fulgte jeg
thi der lød Rifleklangen,
snart enkelte Skud, snart mere tet,
og nu som en samlet Bragen.
Jeg Iøb saa Iænge; det gik saa let,
som blev jeg paa Vinger tagen

Henover Elven en Røgsky stod,
og bagom den randt Solen
saa stor og rund og rød som Blod
– «Blod,» sagde de, var Parolen.
Nu hørte jeg Slaget ganske nær;
hør, Jægerhornet klinger!
Det ligesom kalder: «Kom her, kom her!»
Hver Tone mit Fjed bevinger.

Hvor fyldes Skoven med Krudtrøg op!
Soldater skimtes derinde –
Jeg kjender en Mand af den nærmeste Trop
«Hvor er min Fader at finde?»
«Din Fader? Han er nok at søge hist,
hvor Skuddene tættest knalder.
Men søg ham ei! Hans Leg forvist
ei passer godt for din Alder.»

«Min Faders Leg er og min Lyst;
‘tenk ei, jeg er bange for Krudtet!
Og jeg vil dække ham med mit Bryst!
Nu ved du, hvad jeg har besluttet.»
«Din Faders Son, forstaar jeg dig ret,
en Alen af samme Stykke!
Nu vel, min Gut! har du det Forsæt.
du bringer din Fader Lykke»

Og frem jeg løb gjennem Røg og Larm
hvor maatte mit Hjerte banke!
Men ei af Frygt; i min freidige Barm
der hersked’ en eneste tanke:
så kunde jeg dække ham med mit Bryst:
den tanke min Moder mig lærte –
Da lød min Faders Kommandorøst.
og snart jeg Iaa ved hans Hjerte.

Til kort Forklaring kun var der Tid.
Han kunde sit Bifald ei dølge.
Han kunde saa godt forstaa, at i Strid
vil Sønnen sin Fader følge
«Lad Gutten blive i Herrens Navn!»
saa talte den nærmeste Skytte.
«Blier her for hedt, jeg ta’er ham i favn
bærer ham hen i min Hytte.»

Jeg blev; jeg foran min fader stod ;
hans Skud gik over mit Hoved.
Striden gik godt, min Fader paastod;
han hæderlig Seier os loved’
Og fremad gik det fra Træ til Træ,
mens Fienden veg tilbage.
Hans Strid var haard, det kunde man se
af Faldne, som Iaa tilbage.

Men Fienden oftest var skjult for vort Syn,
af Krudtrøg tet indhyllet.
Fra Røgskyen glimtede Lyn paa Lyn;
derefter blev Skuddene stillet.
En Skytte Spøgte: «Han tror, han slaas
med Tommerskoven, den Kroppen.
han sigter høit; det er bra for os,
men Skade for Furutoppen.»

Vi kom til en Myr; der var Fienden stængt:
vi selv stod langs med en Bakke.
«Se, nu er Fienden sammentrængt ;
det gjælder den sidste attake!»
Signalet lød: «Gaa paa, gaa paa»
Min Fader vinked en Skytte
og trykked mig fast: «Nu skal du gaa
og blive i denne Mands Hytte.»

Jeg satte mig villig paa Skyttens Arm
jeg vilde min Fader lyde,
skjønt sorgfuld jeg lytted til Stridens Larm,
mens hurtig jeg førtes tilside.
Jeg bares ind i den tætteste Skov;
en Hytte kom snart tilsyne.
Der laa en liden Gut og sov;
En bjørnefeld var hans Dyne.

Og Skytten sagde:
«Min gode Dreng!
her må du ligge stille!»
Han lagde mig ned i sin egen Seng
og kyssed’ sin egen lille.
«Din Fader vil hente dig om en Stund –
Mer kan jeg ikke erindre;
jeg faldt i søvn og saa i min Blund
de deilige Stjerner tindre.

Jeg vækket blev ved min Faders røst
han havde et bind om sin Pande
«Mig fattes Intet» , han sagde til trøst.
«Kom, nu skal det hjemad stande!
Din Moder Iænges, det veed du jo:
hun maa ei forlenge os savne.
Gud være tak, at os begge To
hun atter idag kan favne!»

Han tog og satte mig Paa sin Arm;
han Vilde mig hjemad bære.
Han trykked’ mig ofte saa tæt til sin Barm
og ilte mod Hjemmet det kjære.
Vel Længselen gjorde os Veien lang,
skjønt hurtig den lagdes tilbage.
Min Fader sagde: «Hvor glad er der Gang,
som fører til Børn og til Mage.»

«Se, kjender du dem, som kommer der?»
Da blev der en Fryd og Gammen
Os mødte min egen Moder kjær
og Sødskende — Allesammen!
Min Moder, den Kjære! hun græd og lo,
af Glæden overvældet.
Ja selv min Fader
jeg saa det jo
har dengang Taarer fældet.

«En Skytte fortalte mig om dit Saar,
dog ei nogen farlig Skramme?
Jeg skal dig nok læge. Et Ar du faar;
det gjor ei sin Mand tilskamme.
Og Skytten fortalte mig om et Sværd,
du havde taget i Striden –
din Daad, han sagde, var Ære værd
der har du jo Sværdet ved Siden?»

«Om Sværdet siden; du skatte det vil,
skjønt det mig idag har saaret.
Jeg tog det – han trenger ei mer dertil,
han, som det hidtil har baaret.
Vor Seier er herlig; Fiendens Hær
idag totalt er slagen.
Sex Hundrede Mand har strukket Gevær,
og Resten Paa Flugt er jagen.»

I Hjemmet var samlet min Faders Mænd;
ei nogen af dem maatte falde.
Kun sex var saaret, dog ikke til Meen.
Min Fader hilste dem Alle:
«Guds Fred, Kammerater! Forst holde vi Bøn
og takke for Seier og Lykke,
og dernæst min Kone os giver til
et Gilde alt efter sit tykke.»

Saa holdtes en minderig Glædesfest
for Gjensyn, for daad og for Seier.
Af alle de Tapre man prisede mest
dog thrønderkapteinen Drejer.
Staa i den haardeste Dyst som han,
faa otte Kugler i Brystet,
det var at Staa og falde som mand;
den Ros har Thrønderen høstet.

Og medens jeg sad paa min Faders Knæ,
han løste sit Sverd fra Bælte:
«Du, lille Krabat, var ogsaa at se
idag, hvor haardest de gjældte.
Din Mening var god, min egen Gut!
Du Vilde din Fader forsvare,
Og har du det Sind som tiaars Rekrut,
du vil det som Mand bevare.»

«Det Sværd, min Søn! skal nu være dit.
Dets Minder du tro bevare!
Det Løsen, som nu du har valgt dig frit,
det skal du som Mand forsvare.
Gaar Landets Fader frem til Dyst
mod sin og Landets Fiende,
da skal du dække ham med dit Bryst,
det kræver Sværdets Minde!»

Saa fik jeg mit Sværd. I femti Aar
det var mig et dyrebart Eie.
Jeg gjemmer dets Minder, medens jeg gaar
paa stille, fredede Veie.
Det gaar til min ældste Søn i Arv,
det Skud staar ei langt fra sin Stamme.
Mens Slægten vexler, dens inderste Marv,
dens Troskab bliver den samme.