Alexei Panshin var noenogtjue år gammel da han la seg ut med Robert Heinlein for godt. Man kunne nesten si at det er godt gjort. Panshin hadde blitt oppfordret av det lille fan-drevne selskapet Advent å skrive kritisk oversikt over Robert Heinleins arbeid. Nå skulle man vel ikke tro at dette er noe en forfatter ville anse som usmakelig men Heinlein ville ikke ha noe med hverken boken eller Panshin å gjøre. Han skrev også til forlaget å fortalte at han temmelig sikkert ville saksøke hvis boken kom ut.

Boken kom ikke ut. Da.

Panshin hadde ikke lett for å gi seg så han skrev boken ferdig. Intet forlag ville røre den og fanzine-utgivere ble skuffet da de oppdaget at boken Heinlein hadde stoppet egentlig var ganske positiv til mannen og hans litteratur. Dette var ikke den brannfakkelen de hadde håpet på.

Advent kunne til slutt gi ut boken Panshin hadde skrevet. Den heter «Heinlein in dimension.» og er fortsatt i trykk.

Panshin har en SVÆRT detaljrik gjennomgang av alt som skjedde den gang på DENNE siden.

Når man leser seg igjennom den versjonen av historien (for vi må huske at det er Panshins side av saken vi ser her) så sitter man igjen med et overgripende intrykk: Selv førti år etter det skjedde så virker det som Panshin fortsatt er fornærmet.
Han trekker frem Heinleins mangel på objektivitet i denne saken mens Heinlein hyllet objektivitet i skrift og tale. Han virker ute av stand til å skille på en forfatter som en offentlig person og menneske.
Heinlein var nok en primadonna (Earl Kemp forteller om knallharde krav for å være hedersgjest på verdenskongresser), som til tider anså sin status i Science Fiction fandom som gudegitt.

Nå skal det understrekes at jeg ikke har lest «Heinlein in dimension» og at jeg ikke er kjent med hver eneste lille bit mannen skrev eller sa. Jeg er også klar over at det er lett hause opp (eller slakte) gamle helter etter deres død men alikevel synes jeg hele denne saken virker smålig fra begge kanter. Hverken Heinlein eller Panshin tilga. Og nå har Heinlein snart vært død i tjue år men Panshin virker fortsatt like opprømt over sin status som persona non grata i det Heinleinske hjem.