Forrige post fikk meg av en eller annen grunn til å tenke på Lovecrafts dikt-syklus The Fungi From Yuggoth Det er i disse diktene at han, i mine øyne, når toppen av sin poesi. Nå skal det sies at, selv om han selv i nesten tjue år anså at diktene var hans viktigste uttrykksform, han ikke var noe særlig flink til det. Han var for hektet på den «heroiske kuplett» (vers på tre linjer som rimer på hverandre) og for opptatt av å gjenskape det georgianske miljø han var så opptatt av. Ingen eller svært få av diktene hans i mellom 1905 og 1925 er noe særlig.
Utover tjuetallet frir han seg fra det han kalte den «metriske mekanikken» og ble friere og mer personlig. Det aller siste diktet i Fungi From Yuggoth oppsummerer hele hans liv, filosofiske tenkning og hans fortellinger:

XXXVI. Continuity

There is in certain ancient things a trace
Of some dim essence – more than form or weight;
A tenuous aether, indeterminate,
Yet linked with all the laws of time and space.
A faint, veiled sign of continuities
That outward eyes can never quite descry;
Of locked dimensions harbouring years gone by,
And out of reach except for hidden keys.

It moves me most when slanting sunbeams glow
On old farm buildings set against a hill,
And paint with life the shapes which linger still
From centuries less a dream than this we know.
In that strange light I feel I am not far
From the fixt mass whose sides the ages are.

Alle sentrale Lovecraft verk ble på sin tid lagt ut på en webside som het «The H.P. Lovecraft Library.» Denne har siden blitt stengt men er arkivert her.

Det råder fortsatt stor usikkerhet om hvem som eier copyrighten på Lovecrafts verk. Det er normalt Arkham House som hevder seg å inneha den men nyere undersøkelser viser at det antagelig ikke er så. I 2007 er det 70 år siden Lovecraft døde og da blir alle verkene Public Domain alikevel.