Det er bare å si det rett ut. Krype til korset lissom. Jeg har klart å bli fan av Thailandsk action film.
Det er to menn som står bak den bedriften. Tony Jaa og Prachya Pinkaew

Prachya Pinkaew er regissøren og Tony Jaa kampsportstjernen. Disse to karene har bare lagd to filmer sammen (den tredje er på vei.) Det er Ong Bak og Tom yum Goong

Prachya Pinkaew er egentlig utdannet arkitekt og startet karrieren tidlig på nittitallet som scenograf. Han steget opp til langfilms regi via musikkvideoer og gjorde et dundrende internasjonalt gjennombrudd med Ong bak. Grunnen til suksessen var at filmen (på tross av åpenbare mangler i skuespill, klipp og musikk) var den mest nyskapende actionfilmen på ti år omtrent. Her fantes det ikke CGI eller wire-fu eller stuntmenn. Dette var hardcore action med skuespillerne som ultraakrobatiske fall guys. Ong Bak så ut til å inneholde de mest smertefulle fallene prentet på film – i hvertfall til jeg nettopp så Tom Yum Goong.

Dette er det mest sanseløst utrolige jeg har sett. Filmen har minimalt med plot. Noe med å redde noen elefanter. Musikken er tvilsom og budsjettet er smått. Men kampkoreografien og actionregien er aldeles konge. Det er en fire minutter lang steadycam sekvens i denne filmen for hovedpersonen slåss seg tvers i gjennom flere etasjer av en restaurant som er noe av et høydepunkt.

For en smakebit på hva dette er så se traileren: