Det er snart en uke siden at Andreas Katsulas døde av lungekreft bare 59 år gammel. J. Michael Straczynski, skaperen av Babylon 5, hevdet at han «loved smoking with a passion that cannot be described»

Navnet hans er kanskje ukjent for de fleste men jeg vil vel tro at hans furete ansikt og rike resonante stemme ville være kjent for mange – om ikke annet som «One-armed man» fra Harrison Ford versjonen av «Jaget».

Andreas Katsulas hadde mange fans blandt Trek-fandom på grunn av sin rolle som den Romulanske admiralen Tomalak, en urban skurk som utstrålte silkemyk ondskap. Men det var hans rolle som ambassadøren G’kar i tv-serien Babylon 5 (en rolle han burde ha vunnet Emmy for – flere ganger rundt) han ble kjent blandt den videre skare tv-tittere.

Som så mange andre SF-serier så led Babylon 5 av en første-sesong som var ujevn og uinspirert. Dette satt ikke så godt med løftene J. Michael Straczynski hadde gitt om en serie som skulle ha den litterære tyngden til ordentlig science fiction.

Straczynski mente at ikke bare skulle denne nye serien være en verdig arvtager til Star Trek men også tåle sammenligning med slike ting som Asimovs Foundation serie og EE «Doc» Smiths Lensman. Straczynski hevdet at dette skulle være den første store SF romanen for TV.

Jeg må innrømme at da jeg så min første episode på TV2 av Babylon 5 så syntes jeg vel at dette var en særdeles tynn blåkopi av Star Trek. Hverken skuespillet, plotet eller produksjonen virket imponerende. Til B5’s forsvar skal det sies at karakterene aldri var statiske og Narnen G’kar er et veldig godt eksempel. Da serien startet oppfattet jeg Narnene som en av de eldste TV-SF klisjene; En nobel krigerrase besatt av tanker om ære. De hadde blitt erobret av Centauriene – en vagt slavisk rase med engelsk imperieovertoner og en designsans rett fra renessansen.

Peter Jurasik, også han under tung makeup, spilte Centaurienes ambassadør til Babylon 5, Londo Mollari. Hans karakter gikk igjennom den mest dramatiske karakterutviklingen i serien. Londo begynte som en opportunistisk men redelig diplomat men muterte snart til den blodtørstige makten bak den Centauriske tronen før han selv ble keiser.
Londo og G’kar begynte som diplomatiske sparringpartnere som ble motvillige venner før de ble dødsfiender da Londo var medkonspiratør i et voldsomt angrep på Narnenes hjemmeplanet. (Jurasiks tause skuespillerprestasjon da han bevitnet det nådeløse angrepet på Narn var i seg selv verdt en Emmy – spør du meg.)

Angrepet på Narn var en viktig punkt i serien – et plutselig skifte av synsvinkel – hvor den antatte skurken G’kar ble representanten for et folk utsatt for overgrep mens Londo viste seg å være en sleip, kalkulerende jævel som kunne drepe millioner i sin jakt på makten.

Like etter angrepet på Narn så kaller Londo, som seierherre, et møte i det diplomatiske rådet på Babylon 5. Han krever at G’kar må overleveres som krigsforbryter til Centauri – vel vitende om at dette betyr en dødsdom.
Da ledelsen på Babylon 5 forteller at de har gitt G’kar asyl på stasjonen og ikke et hår skal krummes på hans hode, så står G’kar foran rådet – kroppspråket er en blanding av raseri og sorg og besluttsomhet. Han avleverer en av de flotteste monologene jeg noensinne har sett på fjernsyn – både i ordenes innhold men også i den følelsesmessige tyngden de ga oss som så den.
Ordene er vakre i seg selv – selv uten den kontrollerte lidenskapen og eimen av såret ære som Katsulas ga dem i en bemerkelsesverdig rolletolkning:

“No dictator, no invader can hold an imprisoned population by force of arms forever. There is no greater power in the universe than the need for freedom. Against that power tyrants and dictators cannot stand. The Centauri learned that lesson once. We will teach it to them again. Although it take a thousand years, we will be free.»

For å få et perspektiv på den monologen så bør den ses så vel som leses.

TV er et tanketomt medium – mesteparten av tiden. Men av og til så gjør noen et ærlig forsøk på bruke mediet til å dramatisere alvorlige tanker og ideer. B5 var et de bedre forsøkene jeg har sett og Andreas Katsulas var en svært viktig brikke i det puslespillet.

Jeg ser at fans av serien har laget en riktig flott minnevideo for Andreas Katsulas