Den mest bemerkelsesverdige traileren jeg har sett er nok den til Dangerous men. Den forklarer ingenting av handlingen. Den er klippet sammen på måfå og ser ut til å stamme fra en dårlig tracket moviebox på 80-tallet.

Filmen er regissert, skrevet, redigert, produsert, komponert og set designet av en mann: John S. Rad.

Åpenbart ble filmen påbegynt en gang på 80-tallet, oppgitt og siden gjort ferdig på 90-tallet. Den har nettopp hatt premiere på noen få kinoer i Los Angeles til forbløffede reaksjoner:

OC Weekly

Dangerous Men seems irrefutably governed by a kind of meta-continuity — equal parts quotidian surrealism and counterintuition. The effect, albeit on a starved budget, is not dissimilar to David Lynch’s funicular emotionalism, Buñuel’s epistemological sight gags, Godard’s formalistic intrusions or the conceptual hysteria of something like Andrzej Zulawski’s Possession. It’s as if somehow, miraculously, our own present-day Ed Wood suddenly walked among us. No wonder teenage ushers at the Santa Monica 4-Plex have reportedly coined the phrase “That is so John Rad.”

Variety

It’s not certain if Rad, an Iranian-American multihyphenate, is serious, and the level of confusion about artistic motives makes this trash more interesting. Rad’s primitive shooting and cutting can be likened to sub-Corman exploiters, and his disregard for his actors to deliver a line or a punch to the stomach provides «Dangerous Men» with perhaps unintended hilarity.