I fremtidsstudier snakker man med jevne mellomrom om Teknologisk singularitet. Dette defineres gjerne som en «Hendelses-horisont» hvor nåværende modeller for teknologiske fremskritt slutter å gi troverdige svar – gjerne da etter utvikling av kraftig kunstig intelligens eller en radikal økning av den menneskelige.

Futurister spår at etter singulariteten så vil mennesker (slik vi kjenner dem) slutte å spille noen rolle i teknologisk og vitenskapelig utvikling. Vi vil bli erstattet med det som kalles Post-humans eller kraftig AI eller begge.

Dette er teorier som er satt frem av matematikeren (og forfatteren) Vernor Vinge og futuristen Ray Kurzweil. Begge postulerer en fremtid hvor den teknologiske utviklingen akselerer radikalt etter at bevissthet frigjøres fra det biologiske og dermed kan gå forbi begrensningen som finnes i den menneskelige hjerne og grensesnittes direkte mot datanettverk.

Ray Kurzweil har formulert en teori som kalles the law of accelerating returns som han beskriver slik:

«An analysis of the history of technology shows that technological change is exponential, contrary to the common-sense ‘intuitive linear’ view. So we won’t experience 100 years of progress in the 21st century—it will be more like 20,000 years of progress (at today’s rate). The ‘returns,’ such as chip speed and cost-effectiveness, also increase exponentially. There’s even exponential growth in the rate of exponential growth. Within a few decades, machine intelligence will surpass human intelligence, leading to The Singularity—technological change so rapid and profound it represents a rupture in the fabric of human history. The implications include the merger of biological and nonbiological intelligence, immortal software-based humans, and ultra-high levels of intelligence that expand outward in the universe at the speed of light.»

Kurzweil har møtt motbør for denne teorien siden hvilke teknologiske milepæler man bruker for å måle den eksponentielle veksten er svært subjektiv. Noen hevder at den teknologiske nyvinningen allerede har stanset eller er i ferd med å stagnere.

Mange av tilhengerne av singulariteten er også Transhumanister . Tranhumanistene forespråker bruk av den aller nyeste form for teknologi for å forbedre og/eller radikalt endre det menneskelige fysiologi og intellekt. Transhumanister ønsker for eksempel å bruke nanoboter for å forlenge det menneskelige liv – kanskje mot uendlighet. Dette kalles gjerne immortalisme.

Innenfor Transhumanisme så finnes det flere filosofiske ståsteder:

• Anarko-transhumanisme, en politisk filosofi som søker å blande overflodsanarkisme og transhumanisme.
• Kristen transhumanisme, en religiøs filosofi som søker å blande liberal kristendom med transhumanisme
• Demokratisk transhumanisme, en politisk filosofi som søker å blande liberaldemokratiet, sosial demokratiet, direkte demokratiet og transhumanisme.
• Extropianisme. En tidlig versjon av transhumanisme som baserer seg på en rekke prinsipper fra extropi.
• Det hedonistiske imperativ, en moral filosofi som baserer seg på at man skal benytte teknologi for å hindre lidelse hos alle bevisste vesner.
• Posthumanisme, en filosofi som søker å forbigå prinsippene for renessanse-humanisme for komme mer i takt med det 21 århundrets ideer og vitenskapelige kunnskap.
• Singularitarianisme, en moral filosofi som baserer seg på antagelsen at singulariteten er mulig og at man må bruke direkte virkemidler for å virkliggjøre den på en trygg måte.
• Teknogaianisme, en moral filosofi som hevder at man bør benytte avansert teknologi for å redde jordens miljø og at det å utvikle slik teknologi burde være et viktig mål for miljøaktivister.
• Transhumanistisk sosialisme, en politisk filosofi som søker å blande demokratisk sosialisme med transhumanisme.

Det kan hevdes at transhumanisme, immortalisme og extropianisme er nær-religiøse bevegelser. Foreløpig er antallet hypoteser man må ta for god fisk ganske høyt.

Charlie Kam har lagd en ganske morsom vise om transhumanisme og Kurzweil og det hele: