Norge har jo som kjent hatt en lang, og tildels brokete karriere i verdens mest utskjelte popkonkurranse. Ikke bare har vi klart en hel masse nuller, men vi har nesten konsekvent havnet langt nede på listene også.  Siden denne helgen her er den offisielle Melodi Grand Prix helga så kan det vel kanskje passe med en liten tur tilbake i tid.

I 1980 sang vi om Altautbyggingen ,i 1985 hyllet Ketil Stokkan “Romeo”, i 1994 duetterte Bettan & Jan Werner,i 1978 gikk vi mil etter mil, i 1976 sto Mata Hari på programmet, i 1983 gikk det i Do-Re-Mi, i 1995 var Nocturne et ord vi lærte, I 1981 var “aldri i livet” en sikker nullpoenger, i 1977 omtalte Anita Skorgan Casanova, i 1975 var Ellen Nikolaysen”touched by summer“, i 1972 framførte Grethe & Benny Småting, i 1971 var Hanne Krogh temmelig sikker på hva lykken er, i 1979 ble det aldri helt klart hva Oliver hadde gjort mot Anita Skorgan, i 1973 hevdet The Bendik Singers det hele bare var et spill, og i 1986 vant vi. For Første gang. (let it swinge, du lissom)

Etter du har sett alle disse videoene er det noen symptomer som er vanlige:

• Intens aggresjon mot Arne Bendiksen og Egil Monn Iversen.
• Latent hat mot en generasjon scenografer.
• Og sikker visshet om at i perioder så Jahn Teigen ut som en homofil løve.