Pussig Taiwanesisk pop-perle

Dette er Cyndi Wang. Hun har et navn, som i vesten, nok ville blie assosiert med en annen bransje enn akkurat musikken.

Men følg med på de første sekundene. Setningen “you make me wanna sneeze” dukker opp. Dette var en mysterium helt en youtuber kunne fortelle at: “Theres this saying in Asia that says when a person thinks of you, you will sneeze.”

Så dermed var det oppklart. Men nyt denne lille perlen. Det er en riktig festlig liten popmelodi.

Billy Murray

Billy Murray var antagelig den bestselgende amerikanske sangeren de første 25 årene i det nittende århundre. 


Han spilte inn voksruller for alle de store selskapene og er i ettertid særlig elsket for sine novelty-sanger. Dessverre passet ikke stemmen og sangstilen så godt til den nyoppfunnede elektriske mikrofonen og på slutten av karrieren så jobbet han prinsipielt i radio. Han spilte inn sin siste plate i 1943. Sangen du finner under er ifra 1907 og handler om biler. Dette var ikke Murrays første sang om disse nymotens greiene. Han spilte inn “In My Merry Oldsmobile” i 1905. Dette gjorde visstnok Henry Ford grønn av misunnelse. Det gikk like frem til 1915 før Murray spilte inn en sang som heter “Little Ford”. Om Henry var fornøyd vites ikke.

I Think I Oughtn’t Auto Any More” handler om dårlige biler og enda dårligere sjafører. Det er sikkert mange i våre dager som har tenkt mye av de samme tankene som hovedpersonen i denne sangen. Lydkvaliteten er imponerende tatt i betraktning alderen på dette opptaket og hvor skjøre vokssylindere er.

Hvordan skremme slag på en reporter

Halloween 1952. Amerikanske soldater er stasjonert i Tyskland og sammen med dem Armed Forces Network .Programansvarlig Hunt Downes sendte Carl Nelson til Frankensteins Slott like ved Darmstadt for å gjøre en direktesending klokken tolv på natta. Det Nelson ikke viste var at krypten han skulle sende fra var satt i stand for en svært komplisert og en smule ondsinnet spøk.

Lytt til dette klippet og hør en profesjonell radioreporter som prøver å holde sendingen i gang på tross av at han er livredd…

De 100 beste skrekkromanene

I 1988 inviterte Stephen Jones og Kim Newman 100 forfattere til å fortelle om sin favoritt blant skrekkromanene: Den heter Horror: The 100 Best books. Det ble en ganske god stifinner i skrekksjangeren – selv om sentrale verk nok mangler. De gjorde en oppfølger nesten tjue år senere som naturlig nok het Horror: Another 100 best books. Uansett er dette dypt fascinerende lesning. Kjente og ikke fullt så kjente forfattere forteller om hva som skremte dem litterært. Og det er bøker her som normalt ikke omtales som horror: Slik som Macbeth og The Painted bird. Men artikkelforfatterne gir gode grunner for hvorfor de skriver om nettopp sin bok. Clive Barker klarer nesten å overtale meg til å lese Doktor Faustus – en bok som normalt sett ville befinne seg temmelig langt nede i leselisten min. Flere av disse bøkene er interessante av flere grunner. Ta en slik som bok som Deliver me from Eva – en bok utgitt i 1946 og ikke gjenutgitt før i fjol og da bare i 322 eksemplarer. Forfatteren er i dag mest kjent som forfatter av historiske romaner om mormonerne. Så dette var hans eneste skrekkroman. Jeg teller litt på knappene om jeg skal bla opp 45 dollar for gjenopptrykket. Av de bøkene jeg har lest på denne listen så er Ghost Stories of an Antiquary av M.R. James den som har gjort størst intrykk på meg. Etter et sjuhelvetes mareritt i voksen alder så har jeg en ny regel:
Ikke noe M.R. James før leggetid.

Jeg har uthevet de bøkene jeg har lest.

  1. Doctor Faustus Christopher Marlowe (c. 1592)
  2. The Tragedy of Macbeth William Shakespeare (1606) –
  3. The White Devil John Webster (1612)
  4. Caleb Williams William Godwin (1794)
  5. The Monk Matthew Gregory Lewis (1796)
  6. The Best Tales of Hoffmann Ernst Theodor Amadeus Hoffmann (1814-16)
  7. Northanger Abbey Jane Austen (1817)
  8. Frankenstein Mary Wollstonecraft Shelley (1818)
  9. Melmoth the Wanderer Charles Maturin(1820)
  10. The Confessions of a Justified Sinner James Hogg (1824)
  11. Twice-Told Tales Nathaniel Hawthorne(1837)
  12. Tales of Mystery and Imagination Edgar Allan Poe (1838)
  13. The Black Spider Jeremias Gotthelf (1842)
  14. The Wandering Jew Eugene Sue (1844-45)
  15. The Confidence Man Herman Melville (1857)
  16. Uncle Silas Sheridan Le Fanu (1864)
  17. Dr. Jekyll and Mr. Hyde Robert Louis Stevenson (1886)
  18. She H. Rider Haggard (1887)
  19. The King in Yellow Robert W. Chambers (1895)
  20. The Island of Dr. Moreau H. G. Wells (1896)
  21. Dracula Bram Stoker (1897)
  22. The Turn of the Screw Henry James (1898)
  23. Heart of Darkness Joseph Conrad (1902)
  24. The Jewel of Seven Stars Bram Stoker (1903)
  25. Ghost Stories of an Antiquary M. R. James (1904)
  26. The House of Souls Arthur Machen (1906)
  27. John Silence Algernon Blackwood (1908)
  28. The Man Who Was Thursday G. K. Chesterton (1908)
  29. The House on the Borderland William Hope Hodgson (1908)
  30. Collected Works of Ambrose Bierce Ambrose Bierce (1909)
  31. Widdershins Oliver Onions (1911)
  32. The Horror Horn E. F. Benson(1912-34)
  33. A Voyage to Arcturus David Lindsay(1920)
  34. The Trial Franz Kafka (1925)
  35. Something About Eve James Branch Cabell (1929)
  36. Medusa E. H. Visiak(1929)
  37. The Werewolf of Paris Guy Endore (1933)
  38. The Last Bouquet Marjorie Bowen (1933)
  39. The Cadaver of Gideon Wyck Alexander Laing (1934)
  40. A Second Century of Creepy Stories Hugh Walpole, ed. (1937)
  41. The Dark Tower C. S. Lewis (c. 1938)
  42. Johnny Got His Gun Dalton Trumbo(1939)
  43. The Outsider and Others H. P. Lovecraft (1939)
  44. Out of Space and Time Clark Ashton Smith (1942)
  45. Conjure Wife Fritz Leiber (1943)
  46. Night Has a Thousand Eyes Cornell Woolrich (1945)
  47. The Lurker at the Threshold H. P. Lovecraft & August Derleth (1945)
  48. Deliver Me from Eva Paul Bailey (1946)
  49. And the Darkness Falls Boris Karloff, ed(1946)
  50. The Sleeping and the Dead August Derleth, ed. (1947)
  51. Track of the Cat Walter Van Tilburg Clark(1949)
  52. The Sound of His Horn Sarban (1952)
  53. Lord of the Flies William Golding (1954)
  54. I Am Legend Richard Matheson(1954)
  55. The October Country Ray Bradbury(1955)
  56. Nine Horrors and a Dream Joseph Payne Brennan(1958)
  57. Psycho Robert Bloch (1959)
  58. Quatermass and the Pit Nigel Kneale(1959)
  59. Cry Horror! H. P. Lovecraft (1959)
  60. The Haunting of Hill House Shirley Jackson(1959)
  61. The Three Stigmata of Palmer Eldritch Philip K. Dick (1964)
  62. The Painted Bird Jerzy Kosinski (1965)
  63. The Crystal World J. G. Ballard (1966)
  64. Sub Rosa Robert Aickman (1968)
  65. The Green Man Kingsley Amis (1969)
  66. The Complete Werewolf Anthony Boucher (1969)
  67. Grendel John Gardner (1971)
  68. The Exorcist William Peter Blatty (1971)
  69. The Sheep Look Up John Brunner(1972)
  70. Worse Things Waiting Manly Wade Wellman(1973)
  71. Burnt Offerings Robert Marasco(1973)
  72. Salem’s Lot Stephen King (1975)
  73. Deathbird Stories Harlan Ellison (1975)
  74. Murgunstrumm and Others Hugh B. Cave (1977)
  75. Sweetheart, Sweetheart Bernard Taylor (1977)
  76. All Heads Turn When the Hunt Goes By John Farris (1977)
  77. The Shining Stephen King (1977)
  78. Falling Angel William Hjortsberg (1977)
  79. The Wolfen Whitley Streiber (1978)
  80. The Totem David Morrell (1979)
  81. Ghost Story Peter Straub (1979)
  82. The Land of Laughs Jonathan Carroll (1980)
  83. The Cellar Richard Laymon(1980)
  84. Red Dragon Thomas Harris(1981)
  85. The Keep F. Paul Wilson (1981)
  86. The Dark Country Dennis Etchison(1982)
  87. In a Lonely Place Karl Edward Wagner (1983)
  88. The Anubis Gates Tim Powers (1983)
  89. The Arabian Nightmare Robert Erwin(1983)
  90. The Wasp Factory Iain Banks (1984)
  91. The Ceremonies T. E. D. Klein (1984)
  92. Mythago Wood Robert Holdstock (1984)
  93. Who Made Stevie Crye? Michael Bishop (1984)
  94. Song of Kali Dan Simmons (1985)
  95. The Damnation Game Clive Barker(1985)
  96. Hawksmoor Peter Ackroyd(1985)
  97. A Nest of Nightmares Lisa Tuttle(1986)
  98. The Pet Charles N. Grant(1986)
  99. Swan Song Robert McCammon(1987)
  100. Dark Feasts Ramsey Campbell (1987)

Jeg har altså lest 54 av disse. Så har noen igjen. Neste ut på listen tror jeg får bli Hawksmoor. Den beskrives slik av Amazon: 


This fictional nightmare combines the genres of thriller, ghost story and metaphysical tract. Ackroyd uses 17th-century language and spelling to evoke the spirit of London after the Great Fire. 

Rett opp min gate.

Den svenske B-film kongen

Boken Svensk sensasjonfilm minnet meg på et navn jeg ikke hadde hørt på lenge. Ikke siden jeg abonnerte på Svenske filmtidskrifter på midten av 80-tallet. Mats Helge Olsson. Hvis dette navnet virker ukjent så har du gått glipp av Sveriges desidert største B-film konge gjennom tidene. Fra 1984 til 1989 så laget han ni filmer. De fleste av disse action – beregnet på det internasjonale markedet. Bare hør på titlene:

  • Russian Terminator (1989)
  • The Mad Bunch (1989)
  • Animal Protector (1988)
  • Fatal Secret (1988)
  • Silent Chase (1987)
  • Spökligan (1987)
  • Eagle Island (1986)
  • Blood Tracks (1985)
  • The Ninja Mission (1984)

Ninja Mission er vel fortsatt Sveriges mest innbringende film. Den ble solgt til 54 land. Mange hevder at det fortsatt er Sveriges beste actionfilm gjennom tidene.

Mats Helge Olsson har hatt en interessant karriere. På begynnelsen av 70-tallet studerte han på Skara Folkhögskola der Per Oscarsson var foreleser. De ble venner og sammen lagde de tre filmer. Den siste av disse: Sverige åt svenskarna ble en slik fiasko at Oscarsson og Olsson dro på seg en gjeld på 16 millioner kroner. Oscarsson måtte pantsette gården og det hele endte i skifteretten. Om det var pga gjeld eller andre årsaker så begynte altså Mats Helge (som han kaller seg internasjonalt) med å lage engelskspråklige actionfilmer på landsbygda i Småland. Alle skuespillerne snakket engelsk om enn med tung svensk brytning. Dette var ikke akkurat nytt for Olsson siden han i 1975 hadde produsert en Svensk cowboy-film under tittelen I död mans spår. Der Carl Gustaf Lindstedt spilte revolverhelten Ben Walker. Den filmen var finansiert av, og innspilt i, High Chaparral.

Men tilbake til 80-tallet. Ninja Mission ble som sagt en stor suksess og Mats Helge fulgte opp med en rekke filmer sammen med den amerikanske skuespilleren David Carradine. Dette gjør Carradine til den eneste skuespilleren som har jobbet de to ytterkantene i Svensk film: Bergman og Olsson.

Tidlig på nittitallet forsvant han. Den svenske skattemyndigheten peste ham nok engang i nakken. Det siste han rakk å gjøre var en TV-serie med Robert Aschberg i rollen som actionhelt og Elisabeth Granneman i rollen som “Raggan.” Hvor mange episoder som ble laget er ikke kjent men bare en episode av NordExpressen ble vist på TV3.

Men i 2000 dukket han opp igjen. Denne gang som foredragsholder på Göteborgs filmfestival. I følge referatet snakket han om allt från filmkamerors storlek och deras påverkan på filmhantverket till skräpfilmens betydelse för folkhälsan.. I salen satt to ansatte i skattemyndigheten og ventet til han var ferdig. Det hevdes at de likte foredraget men hva de snakket med Olsson om etterpå vites ikke.

I dag finner du Mats Helge Olsson på matshelge.com der han selger DVD-kurs i filmmakeri og mye annet. Han hevder selv at lär vara den förste på jordklotet som släppte ut hyrfilm på vhs kassett. Är nu en av Europas högst betalda filmkonsult och lever på att sälja kunskap och utbilda regissörer för den professionella filmindustrin. 

I 2013 lagde svensk radio et program om ham: Regissören som försvann – historien om Mats Helge Olsson från Lidköping

Fantastisk Filmanmelder

Ved en ren slump snublet jeg over anmelderen i Stavanger Aftenblad. Arild Abrahamsen heter han. Det ser ut til at han har anmeldt filmer siden 1990 og han er en ordekvibrilist uten like. Noen ganger ekvibrilerer han såpass at meningen nesten forsvinner. Som i denne anmeldelsen av The Messengers:

Denne vellykka Kvinesdal-grøsseren har viktige gjenkjennelses-elementer for skrekksøkende byfolk: Den stakkars tenåringsjenta tvinges av foreldrene til å flytte så langt fra normaliteten at mobiltelefonene går på dynamo og bredbånd er noe folk bruker på motorsaga.
Dessuten har lokalbefolkningen emissær-dress og ser ut som utplasserte preseterister fra Max von Sydow-skolen eller kanskje Gjedrems tirsdagsbrigade av vikarierende ruteark-torpedoer.

Og konklusjonen?

Ungdoms-segmentet blir ivaretatt ved at Stewart får en så skikkelig kjæreste at han kunne vært musketing i Mikkes Musehus. Passelig spenning. Fint vær.

Bedre kan det faktisk ikke sies.

Om Batman & Robin sa han i sin tid følgende:

Slik romantikeren Joel Schumacher presenterer flagre-duoen Batman og Robin, kunne de like gjerne være galvaniserte og guttaperka-kledte medlemmer av Hitlerjugend. Inntrykket forsterkes når de post-pedofiles yndlingsjente Alicia Silverstone dukker opp som lyshåra valkyrie i minikort skoleuniform og blir Batgirl. Vi kan bare håpe at den neste filmen introduserer Bat-negeren eller Bat-jøden. For balansens skyld.

Og hans oppsummering av Rottatouille er fryktelig nær min mening om matlaging også: 


Det er nå man skal avslutte med bon apetit, så det gjør vi ikke, siden all mat som det tar mer enn 20 minutter å lage representerer fascistisk misbruk av tid.

Fantastisk.

Guardian vs Paris Hilton

Avisen Guardian anmelder frøken Hiltons nyeste utgytelse. En riktig slakt.klassiker.
Noen eksempler:

Alas, no: it’s singing. Lest one carp, Hilton has been quick to point out that singing is a vocation for which she is eminently skilled. “I know music,” she reassured the Sunday Times children’s section. “I hear it every single day.”

While this obviously gives Hilton a massive advantage over those who have never heard any music and thus believe it to be a variety of cheese, there remains the nagging suspicion that this might not represent sufficient qualification for a career as a singer, in much the same way as knowing what a child is does not fully equip you for a career as a consultant paediatrician.

Hele anmeldelsen her.

Crooked Little Vein

Slik starter Warren Ellis første roman:

I opened my eyes to see the rat taking a piss in my coffee mug. It was a huge brown bastard; had a body like a turd with legs and beady black eyes full of secret rat knowledge. Making a smug huffing sound, it threw itself from the table to the floor, and scuttled back into the hole in the wall where it had spent the last three months planning new ways to screw me around. Id tried nailing wood over the gap in the wainscot, but it gnawed through it and spat the wet pieces into my shoes. After that, I spiked bait with warfarin, but the poison seemed to somehow cause it to evolve and become a super-rat. I nailed it across the eyes once with a lucky shot with the butt of my gun, but it got up again and shat in my telephone.

Rasjonering

Etter at tyskerne angrep Norge 9. april 1940, ble det innført rasjonering og dermed også rasjoneringskort. Nedenfor er en brevveksling mellom Noregs Telegrafmållag og Forsyningsdepartementet fra høsten 1940 ang språkformen på rasjoneringskortene. Telegrafmållaget var en underavdeling av Noregs Mållag.

Og her er svaret: