Fantastisk Filmanmelder

Ved en ren slump snublet jeg over anmelderen i Stavanger Aftenblad. Arild Abrahamsen heter han. Det ser ut til at han har anmeldt filmer siden 1990 og han er en ordekvibrilist uten like. Noen ganger ekvibrilerer han såpass at meningen nesten forsvinner. Som i denne anmeldelsen av The Messengers:

Denne vellykka Kvinesdal-grøsseren har viktige gjenkjennelses-elementer for skrekksøkende byfolk: Den stakkars tenåringsjenta tvinges av foreldrene til å flytte så langt fra normaliteten at mobiltelefonene går på dynamo og bredbånd er noe folk bruker på motorsaga.
Dessuten har lokalbefolkningen emissær-dress og ser ut som utplasserte preseterister fra Max von Sydow-skolen eller kanskje Gjedrems tirsdagsbrigade av vikarierende ruteark-torpedoer.

Og konklusjonen?

Ungdoms-segmentet blir ivaretatt ved at Stewart får en så skikkelig kjæreste at han kunne vært musketing i Mikkes Musehus. Passelig spenning. Fint vær.

Bedre kan det faktisk ikke sies.

Om Batman & Robin sa han i sin tid følgende:

Slik romantikeren Joel Schumacher presenterer flagre-duoen Batman og Robin, kunne de like gjerne være galvaniserte og guttaperka-kledte medlemmer av Hitlerjugend. Inntrykket forsterkes når de post-pedofiles yndlingsjente Alicia Silverstone dukker opp som lyshåra valkyrie i minikort skoleuniform og blir Batgirl. Vi kan bare håpe at den neste filmen introduserer Bat-negeren eller Bat-jøden. For balansens skyld.

Og hans oppsummering av Rottatouille er fryktelig nær min mening om matlaging også: 


Det er nå man skal avslutte med bon apetit, så det gjør vi ikke, siden all mat som det tar mer enn 20 minutter å lage representerer fascistisk misbruk av tid.

Fantastisk.

Guardian vs Paris Hilton

Avisen Guardian anmelder frøken Hiltons nyeste utgytelse. En riktig slakt.klassiker.
Noen eksempler:

Alas, no: it’s singing. Lest one carp, Hilton has been quick to point out that singing is a vocation for which she is eminently skilled. “I know music,” she reassured the Sunday Times children’s section. “I hear it every single day.”

While this obviously gives Hilton a massive advantage over those who have never heard any music and thus believe it to be a variety of cheese, there remains the nagging suspicion that this might not represent sufficient qualification for a career as a singer, in much the same way as knowing what a child is does not fully equip you for a career as a consultant paediatrician.

Hele anmeldelsen her.

Crooked Little Vein

Slik starter Warren Ellis første roman:

I opened my eyes to see the rat taking a piss in my coffee mug. It was a huge brown bastard; had a body like a turd with legs and beady black eyes full of secret rat knowledge. Making a smug huffing sound, it threw itself from the table to the floor, and scuttled back into the hole in the wall where it had spent the last three months planning new ways to screw me around. Id tried nailing wood over the gap in the wainscot, but it gnawed through it and spat the wet pieces into my shoes. After that, I spiked bait with warfarin, but the poison seemed to somehow cause it to evolve and become a super-rat. I nailed it across the eyes once with a lucky shot with the butt of my gun, but it got up again and shat in my telephone.

Rasjonering

Etter at tyskerne angrep Norge 9. april 1940, ble det innført rasjonering og dermed også rasjoneringskort. Nedenfor er en brevveksling mellom Noregs Telegrafmållag og Forsyningsdepartementet fra høsten 1940 ang språkformen på rasjoneringskortene. Telegrafmållaget var en underavdeling av Noregs Mållag.

Og her er svaret:

De beste filmene jeg så i 2006

Jeg lagde denne listen siden Roy spurte etter den. Ett lite problem jeg hadde var at jeg overhodet ikke hadde skrevet ned hva jeg hadde sett så jeg måtte lete etter lister over filmer lansert i løpet av fjoråret. Listen er ikke ordnet etter noe som helst system i det jeg benytter meg av Ralph Waldo Emersons gamle slagord: “Consistency is the hobgoblin of the lesser mind.

TRISTRAM SHANDY: A COCK AND BULL STORY
Riktig morsom. Riktig meta. Og er helt riktig på alle mulige måter. Denne har jeg sett flere ganger

V FOR VENDETTA
Tar friheter medd kildematerialet men det betyr ingenting. Jeg skjønte aldri helt hvor fans ikke likte denne. Jeg synes det var bitende amerikansk politisk satire. En rett i nesegrevet på Bush

SILENT HILL
Vakker, vakker. Stemningsfull og nifs på en estetisk måte. Filmversjonen av dette konsollspillet kan muligens beskrives som det eneste spill-baserte filmen som våger å være kunst.

A PRAIRIE HOME COMPANION
Som radiomann og fan av Garrison Keillor så var dette mitt i blinken. Fantastisk skuespill og en sorgmunter tone man kjenner fra radioprogrammene. Også Robert Altmans siste film.

A SCANNER DARKLY
Basert på Philip K. Dicks bok av samme navn er dette det nærmeste vi kommer en virkelig god filmatisering av den gamle paranoikeren.

THE DESCENT
Skumleste timene i en kinosal i 2006. Klam, klaustrofobisk og faktisk i det store og det hele ganske original.

CASINO ROYALE
Bond is back. Og denne gangen mer kantete og rå. En film som faktisk fungerer som film og ikke bare nr 23 i rekken.

THE FOUNTAIN
Aronofskys magnum opus. Kanskje ikke for alle men jeg likte fortellerstilen, skuespillet og viljen til å ta sjanser. Bitvis magisk.

APOCALYPTO
Rå og rufsete. God regi og gode skuespillere. Mel Gibson er etterhvert mer spennende å se som regissør enn som skuespiller. Spennings og brutalitetsknappen skrudd opp til 11.

CLERKS II
Som ihuga Kevin Smith fan sier vel denne nesten seg selv. Beste komedie i 2006 i mine øyne.

INSIDE MAN
Spike Lee som lager kommersiell krim-film med Denzel Washington. Florlett og elegant. Det beste filmen mange ikke så i fjor.

THE LAST KING OF SCOTLAND
Forrest Whittaker spiller fletta av alle som Idi Amin i denne filmen. Hvis denne mannen ikke vinner Oscar om noen uker er det bare fordi Peter O’Toole er gammel.

Og de to filmene som kom i 2006 som jeg enda ikke har sett men mistenker hører til på denne lista:


CHILDREN OF MEN
PAN’S LABYRINTH

Lapti Nek

Og vi snakker om den ordentlige sangen her. Ikke den tulleversjonen som kom med special edition utgavene. Vi snakker om den sangen som er skrevet av sangeren i TOTO.
Så klikk på denne linken for å høre Sy Snootles synge en sang som handler om .. dansing.

Warren Ellis – kortnovelle

Warren Ellis postet denne til mailinglisten sin.


The little girl sat crying on the park bench, clutching a pink backpack with an envelope sticking out of it.
I sat next to her, phone in my hand. “Are you lost?”
“No. My mummy and daddy died and I have to live with Grandma who hates me so I’m running away.”
“Oh, honey,” I said. “I’m so sorry about your parents.”
“Grandma makes me do horrible things and when I complain she makes me read the note mummy and daddy left me before they died.”
She gave me the envelope. The note inside read:
“You made us do this.”

Håndkledagen!

I dag er det den internasjonale håndkle-dagen til minne om Douglas Adams og hans Hitchhiker’s guide to the galaxy. Dette markeres over hele verden ved at man akkurat i dag bærer et håndkle – hele dagen.
Hvorfor det?

For å sitere Hitchhikers guide:

A towel, it says, is about the most massively useful thing an interstellar hitch hiker can have. Partly it has great practical
value – you can wrap it around you for warmth as you bound across the cold moons of Jaglan Beta; you can lie on it on the brilliant marble-sanded beaches of Santraginus V, inhaling the heady sea vapours; you can sleep under it beneath the stars which shine so redly on the desert world of Kakrafoon; use it to sail a mini raft down the slow heavy river Moth; wet it for use in hand-to-hand-combat; wrap it round your head to ward off noxious fumes or to avoid the gaze of the Ravenous Bugblatter Beast of Traal (a mindboggingly stupid animal, it assumes that if you can’t see it, it can’t see you – daft as a bush, but very ravenous); you can wave your towel in emergencies as a distress signal, and of course dry yourself off with it if it still seems to be clean enough.

More importantly, a towel has immense psychological value. For some reason, if a strag (strag: non-hitch hiker) discovers that a hitch hiker has his towel with him, he will automatically assume that he is also in possession of a toothbrush, face flannel, soap, tin of biscuits, flask, compass, map, ball of string, gnat spray, wet weather gear, space suit etc., etc. Furthermore, the strag will then happily lend the hitch hiker any of these or a dozen other items that the hitch hiker might accidentally have “lost”. What the strag will think is that any man who can hitch the length and breadth of the galaxy, rough it, slum it, struggle against terrible odds, win through, and still knows where his towel is is clearly a man to be reckoned with.

Alt du trenger å vite er her.